bålbilde.jpg

Forbud mot bruk av åpen ild i skog og utmark 15. april til 15. september

Da var vi kommet til denne tiden på året🔥
Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og all annen utmark uten tillatelse fra kommunen.

Kan vi ikke fyre grillen eller tenne bål i påsken?

 

Det er allikevel slik at du fortsatt kan fyre opp ett hyggelig bål i tilfeller hvor det åpenbart ikke vil medføre brannfare. Det kan for eksempel være at det ligger snø på bakken, eller at har vært mye nedbør over lang tid. Det er jo viktig å kose seg - men husk at du som utfører den brannfarlige aktiviteten også har ansvaret for brannsikkerheten.


Les veiledning under ved spørsmål om bruk av åpen ild, eller ring vår vakttelefon 905 11 955

 

Veiledning til forskrift om brannforebygging

§3 Generelle krav til aktsomhet

"Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann.

Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven §§ 37 andre ledd og 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder."

 

Kort om bestemmelsen

  • Med skog og annen utmark menes alle områder som ikke er innmark. Eksempler på innmark er gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, engslått, kulturbeite og skogplantefelt og liknende områder.
  • Med "åpenbart ikke medføre brann" menes f.eks. at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Ved usikkerhet bør man ta kontakt med brann- og redningsvesenet.
  • Alle aktiviteter som kan føre til brann vil være omfattet av bestemmelsen. Eksempler på slike aktiviteter kan være bruk av levende lys, matlaging på komfyr og bruk av andre produkter som kan selvantenne. Bestemmelsen omfatter også skogsdrift og lignende. Sveising og lignende arbeider ble tidligere regulert i en egen bestemmelse. Dette er også eksempler på aktiviteter som omfattes av bestemmelsen.
  • Å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander omfatter for eksempel bruk av engangsgriller og andre bål- og peisinnretninger, oppsending av skylanterner, håndtering av brannfarlig avfall og lignende. Der man gjøre opp ild eller behandler brannfarlige gjenstander, må man være særlig oppmerksom på faren for uønsket antennelse og spredning. Ved disse aktivitetene kreves en spesiell aktsomhet og at man tar nødvendige forholdsregler. Aktsomhetsnormen er her altså strengere enn for andre aktiviteter.
  • Bestemmelsen omfatter alle fysiske personer, i motsetning til juridiske personer som er en sammenslutning av personer som opptrer utad som én enhet.
  • Det er kun kommunestyret som kan gi lokal forskrift om å fravike det generelle forbudet om å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark. Dette kan altså ikke delegeres til brannsjefen, men han kan fastsette forskrift etter siste ledd (ved spesiell stor brannfare) dersom han har fått delegert myndighet.

 

  • Hvorfor er det krav til aktsomhet ved brannfarlig aktivitet?

Mange branner kunne vært unngått med større aktsomhet og ved iverksetting av tiltak for å redusere risikoen for brann. Værforhold kan gjøre omgivelsene mer sårbare for brann i større deler av året. Uforsiktighet med åpen ild eller brannfarlige gjenstander, kan medføre straffeansvar og erstatningsansvar.

 

  • Hvem er ansvarlig for aktiviteten?

Det er den som utfører aktiveten som er ansvarlig for brannsikkerheten. Ved bålbrenning og lignende er det den som antenner ilden som er ansvarlig for at det iverksettes sikkerhetstiltak og at ilden er slokket før stedet forlates. Det er ikke noen generell begrensning for skogsdrift og lignende, men det påhviler et spesielt ansvar for de som driver slik virksomhet i perioder med stor brannfare. 

 

  • Hvordan kan du ivareta brannsikkerheten ved ulike aktiviteter?

I aktsomhetskravet ligger det både en plikt til å vurdere risikoen for brann, og å stoppe aktiviteter som medfører risiko, eller ta egnede forholdsregler for å minimere risikoen.

Ved risikovurderingen må du ta hensyn til risikoen ved selve aktiveten, og til brannfaren i omgivelsene. Dersom du er usikker bør du forhøre deg med brann- og redningsvesenet eller andre med brannfaglig kompetanse før du utfører aktiviteten. Det er også mye informasjon tilgjengelig på internett, for eksempel på sikkerhverdag.no. Forholdsreglene skal være slik at risikoen blir liten. Dersom risikoen er for stor, skal aktiviteten stoppes.

En rekke brannfarlige aktiviteter reguleres i andre regelverk, for eksempel forbud mot bålbrenning i lokale forskrifter etter forurensningslovgivningen. Forskrift om brannforebygging innskrenker ikke disse kravene, men kan stille ytterligere krav til aktsomhet for å redusere brannrisikoen.

Kommunen kan forebygge branner i skog og annen utmark ved å tilrettelegge plasser for bål, grilling og lignende aktiviteter.

 

Dette bør du også kjenne til